DNB kutter 400 årsverk på grunn av KI og tilpasser seg «en ny virkelighet»
Norges største bank skal redusere bemanningen med rundt 400 årsverk i Technology & Services. DNB sier selv at KI-agenter allerede erstatter oppgaver som tidligere ble gjort manuelt, blant annet innen kundekontroll, teknologiutvikling og koding. Konsernsjef Kjerstin Braathen beskriver det som en tilpasning til «en ny virkelighet».
DNB offentliggjorde tirsdag 6. oktober en omfattende omstilling i Technology & Services, delen av banken som blant annet arbeider med teknologi, IT-systemer, drift, sikkerhet og ulike bankprosesser.
Meldingen ble ikke bare sendt ut som en vanlig pressemelding. Den ble publisert som innsideinformasjon gjennom Oslo Børs og Euronext. Det betyr at DNB vurderer informasjonen som så viktig for selskapet og markedet at den omfattes av reglene for børsnoterte selskaper. Euronext registrerer både den norske og engelske versjonen som innsideinformasjon. Euronext Live
Det sentrale i meldingen er uvanlig tydelig.
DNB sier at banken de siste årene har forenklet interne prosesser samtidig som den har tatt i bruk agentisk kunstig intelligens i flere deler av virksomheten.
Agentisk KI betyr at KI ikke bare svarer på spørsmål slik en vanlig chatbot gjør. Systemet kan få en oppgave, bruke informasjon og verktøy, utføre flere trinn og faktisk gjøre deler av jobben.
DNB skriver at denne teknologien nå erstatter oppgaver som tidligere ble håndtert manuelt. Banken peker spesielt på kontroll av kundedata, KYC-prosesser (Know Your Customer, eller «kjenn din kunde»), teknologiutvikling og koding. Cision News
Konsekvensen er at banken mener den trenger færre årsverk.
Rundt 400 årsverk skal bort
DNB sier at organiseringen og kompetansesammensetningen i Technology & Services skal endres for å hente ut gevinstene fra ny teknologi og nye arbeidsprosesser.
Resultatet er en reduksjon på rundt 400 årsverk. Cision News
Et årsverk er arbeidsmengden til én fulltidsstilling i ett år. 400 årsverk betyr derfor ikke nødvendigvis at nøyaktig 400 personer blir sagt opp.
Noen kan slutte frivillig, andre kan få sluttpakker eller annet arbeid i banken. DNB har foreløpig ikke offentliggjort hvordan hele reduksjonen skal fordeles.
Men reduksjonen er betydelig.
I DNBs Factbook for andre kvartal 2026 står Technology & Services oppført med 2.210 fulltidsstillinger per 30. juni. DNB
Geir Jarle Ness, tillitsvalgt for fagforeningen Tekna i DNB, opplyser til Kode24 at det nå er rundt 2.400 personer i Technology & Services. Tallene kan ikke sammenlignes direkte fordi det ene er årsverk og det andre personer, og de er hentet på ulike tidspunkter, men størrelsesordenen viser hvor omfattende kuttet er. Kode24
«En ny virkelighet»
Konsernsjef Kjerstin Braathen kobler selv omstillingen direkte til kunstig intelligens.
Hun sier:
«Kunstig intelligens endrer hvordan vi jobber og hvordan vi leverer tjenester til kundene våre. Vi ser allerede betydelige gevinster, og derfor tilpasser vi nå organisasjonen til en ny virkelighet.»
DNB sier samtidig at omstillingen rammer ansatte som har jobbet i banken i mange år, og at prosessen skal gjennomføres i tett dialog med de tillitsvalgte. Cision News
Formuleringen «en ny virkelighet» er viktig fordi dette ikke beskrives som et framtidsscenario.
DNB sier at gevinstene allerede er der.
Hva skal KI gjøre i banken?
DNB trekker frem fire områder der banken allerede ser store effektiviseringsgevinster:
Kontroll av kundedata. Banker sitter på store mengder kundeinformasjon som må kontrolleres, oppdateres, sammenlignes og vurderes.
KYC. Forkortelsen står for Know Your Customer, eller «kjenn din kunde». Banker er lovpålagt å vite hvem kundene deres er og forstå hvordan kundeforholdet brukes. Banken kan blant annet måtte kontrollere identitet, virksomhet, eierskap, hvor penger kommer fra og om aktivitet virker unormal.
KYC er en viktig del av arbeidet mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking.
Teknologiutvikling. KI kan brukes gjennom flere deler av arbeidet med å utvikle, teste, endre og vedlikeholde bankens IT-systemer.
Koding. DNB nevner spesifikt koding som et område der KI-agenter allerede kan gi betydelige produktivitetsgevinster. Cision News
Det siste gjør saken særlig interessant for teknologibransjen.
Kode24 spurte DNB hvor mange utviklere som faktisk rammes. Banken ville ikke oppgi det. DNB ville heller ikke forklare Kode24 hvorfor hele nedbemanningen må gjennomføres så raskt. Kode24
Det betyr at det foreløpig blir for sterkt å si at DNB «erstatter 400 utviklere med KI».
Det vet vi ikke.
Men vi vet at DNB selv trekker frem koding og teknologiutvikling som områder der KI gjør arbeidet mer effektivt, samtidig som Technology & Services reduseres med rundt 400 årsverk.
Hva er forskjellen på vanlig KI og KI-agenter?
En vanlig KI-assistent kan hjelpe en ansatt med én oppgave.
En utvikler kan for eksempel spørre KI om å skrive et stykke kode, forklare en feil eller foreslå en løsning.
En KI-agent kan gå lenger.
Den kan få et mål, undersøke informasjon, skrive eller endre kode, bruke ulike verktøy, kontrollere resultatet og utføre flere steg i samme arbeidsprosess.
Det samme prinsippet kan brukes i administrativt bankarbeid.
I stedet for at en medarbeider manuelt samler informasjon fra flere systemer, sammenligner data, kontrollerer dokumenter og oppdaterer en sak, kan en KI-agent utføre deler av denne arbeidsflyten selv.
Det betyr ikke nødvendigvis at mennesket forsvinner helt. Men hvis én medarbeider med KI kan håndtere langt flere saker enn tidligere, trenger virksomheten færre arbeidstimer for å utføre samme mengde arbeid.
Det er denne typen produktivitetsgevinst DNB nå sier at banken ønsker å hente ut.
DNB vil ikke si hvilke KI-systemer som står bak
Her mangler fortsatt en viktig del av bildet.
DNB har offentlig sagt hva KI-agentene brukes til, men banken har ikke i børsmeldingen oppgitt hvilke konkrete modeller, KI-leverandører eller agentplattformer som brukes i KYC, teknologiutvikling eller koding.
Det betyr at vi foreløpig ikke kan slå fast om disse systemene for eksempel bygger på modeller fra OpenAI, Anthropic, Microsoft eller andre leverandører.
Det vi vet, er at DNB allerede bruker flere ulike KI-løsninger andre steder i virksomheten.
DNB skrev i årsrapporteringen for 2025 at ansatte har tilgang til KI-funksjoner integrert i vanlig programvare, og at nesten halvparten av medarbeiderne hadde tilgang til lisensierte KI-verktøy for mer omfattende bruk. Banken har også offentlig omtalt Microsoft Copilot og en intern «GenAI Toolbox». DNB Content
Men dette dokumenterer ikke at akkurat disse verktøyene er systemene som ligger bak de 400 årsverkene.
Det skillet er viktig.
DNB har allerede KI som faktisk utfører oppgaver
Vi kan likevel se retningen i andre løsninger banken har lansert.
I februar 2026 presenterte DNB KI-assistenten Micro i DNB Regnskap.
DNB beskriver Micro som noe mer enn en chatbot. Systemet kan forstå hva brukeren ønsker og deretter utføre handlinger i regnskapssystemet gjennom API-er.
Et API er enkelt forklart en måte datasystemer kan kommunisere med hverandre på. I stedet for bare å fortelle brukeren hva som må gjøres, kan KI-systemet bruke API-et til å gjøre det. DNB
Micro kan blant annet tolke og bokføre fakturaer og bilag, opprette fakturaer, føre timer, finne tidligere bilag og hente økonomisk informasjon. DNB opplyser at løsningen bygger på en språkmodell som kombineres med ulike verktøy, og at data behandles gjennom Microsoft Azure. DNB Regnskap Hjelpesider
Dette er et konkret eksempel på forskjellen mellom KI som rådgiver og KI som utfører.
DNB har ikke sagt at Micro har noe med dagens nedbemanning å gjøre. Men løsningen viser hvilken type agentbasert teknologi banken allerede utvikler og bruker.
KI brukes også i kundeservice
DNB har også begynt å bruke KI under telefonsamtaler med kundeservice.
Samtaler kan transkriberes automatisk, og KI lager et forslag til sammendrag som rådgiveren deretter kontrollerer.
Samtalen kan også kategoriseres automatisk etter hva kunden kontakter banken om. DNB
Dette er et annet eksempel på samme mekanisme.
Arbeid som tidligere måtte gjøres manuelt etter hver samtale, kan nå gjøres automatisk eller nesten automatisk.
Igjen er det viktig å understreke at DNB ikke har sagt at akkurat denne løsningen er en del av de 400 årsverkene.
Men den viser hvordan KI gradvis flyttes inn i selve arbeidsprosessene.
Rundt 350 av årsverkene skal forsvinne i Norge
Her dukket det opp nye opplysninger etter DNBs børsmelding.
FinansFokus, som er et redaksjonelt nettsted eid av Finansforbundet, har snakket med konsernhovedtillitsvalgt Lillian Hattrem i DNB.
Ifølge FinansFokus skal rundt 350 årsverk forsvinne i Norge, mens resten av reduksjonen skal skje ved DNBs kontor i Riga i Latvia.
I Norge skal Oslo og Bergen rammes mest, selv om enkelte stillinger andre steder også kan bli berørt. FinansFokus
Dette står ikke i DNBs opprinnelige børsmelding.
E24 spurte DNB direkte hvilke land som rammes. DNB ville ikke svare på det spørsmålet. E24
FinansFokus oppgir videre at rundt 1.500 av Finansforbundets medlemmer i Norge inngår i det som kalles utvalgskretsen. Det betyr gruppen av ansatte som vurderes i omstillingen. FinansFokus
Det betyr ikke at 1.500 personer skal bort. Det betyr at de befinner seg innenfor området der rundt 350 norske årsverk skal fjernes.
Før sommeren handlet det først om KYC
Kode24 har også fått frem en detalj som ikke står i DNBs egen melding.
Teknas tillitsvalgte Geir Jarle Ness sier at de tillitsvalgte før sommeren fikk vite at det var planlagt kutt i avdelingen som arbeider med KYC.
Etter sommeren fikk de beskjed om at omstillingen skulle omfatte hele Technology & Services. Kode24
Ness mener DNB kan være for tidlig ute med å ta ut bemanningsgevinsten fra KI.
Han sier banken har stor tro på at KI skal effektivisere systemutviklingen, men mener DNB burde sett mer av den faktiske effekten før mennesker tas ut av organisasjonen. Kode24
DNB vil ikke forklare sluttpakkene
E24 spurte banken om de berørte ansatte vil få sluttpakker.
DNB svarte at ansatte kan få en «virkemiddelpakke».
Da E24 spurte hva forskjellen er mellom en sluttpakke og en virkemiddelpakke, svarte banken at det ikke var naturlig å kommentere detaljene. E24
Elin Sandnes, konserndirektør for Technology & Services, ga omtrent samme svar til Kode24.
Hun viste til at DNB har etablerte ordninger for omstilling og nedbemanning, blant annet muligheten for virkemiddelpakker, men ville ikke gå inn i innholdet. Kode24
FinansFokus skriver at Finansforbundet ønsker at flest mulig saker skal løses frivillig, blant annet gjennom innplassering i andre jobber, økonomiske sluttavtaler eller annet passende arbeid. FinansFokus
Tillitsvalgte vil at konsulenter skal ut først
Teknas tillitsvalgte stiller også et konkret krav.
Før fast ansatte medlemmer eventuelt sies opp, mener Tekna at innleide konsulenter som utfører tilsvarende arbeid må bort først.
Ness sier DNB har «veldig mange» konsulenter i tillegg til de fast ansatte i Technology & Services. Kode24
DNB har foreløpig ikke offentliggjort hvordan konsulentbruken skal påvirkes av omstillingen.
Banken vil gjennomføre dette før nyttår
DNB planlegger å gjennomføre nedbemanningen i fjerde kvartal 2026.
Restruktureringskostnadene skal bokføres i samme kvartal, mens banken forventer at hele kostnadseffekten blir synlig fra andre kvartal 2027.
DNB sier at mer informasjon om de økonomiske effektene kommer senere i år. DNB
Finansforbundet mener tidsplanen er for aggressiv.
Nestleder Arne Fredrik Håstein sier at banken må vurdere alternativene for hver enkelt ansatt før noen eventuelt sies opp, og mener det er vanskelig å se hvordan dette kan gjøres ordentlig innen nyttår. NTB Kommunikasjon
«Hvordan gevinsten tas ut er et valg»
Finansforbundet utfordrer også selve premisset om at høyere KI-produktivitet nødvendigvis må føre til færre ansatte.
Håstein sier at gevinstene også kunne blitt brukt til bedre tjenester, mer kompetanse og mer tid til oppgaver der menneskelig vurdering og erfaring er nødvendig. Finansavisen
Poenget er viktig.
At KI gjør en virksomhet mer produktiv er én ting.
Hva virksomheten velger å gjøre med denne produktivitetsøkningen er en ledelsesbeslutning.
DNB har valgt å hente ut en del av gevinsten gjennom lavere bemanning.
Dette startet ikke i dag
Dagens nedbemanning kommer etter flere tidligere kuttrunder.
I september 2024 kunngjorde DNB at banken skulle redusere bemanningen med rundt 500 årsverk, hovedsakelig i stab- og støttefunksjoner. Allerede da pekte banken på digitalisering, automatisering og behovet for høyere kostnadseffektivitet. Cision News
I august 2025 kom ytterligere rundt 100 stillinger i Technology & Services.
De kuttene rammet blant annet KYC, AML og operasjonell sikkerhet.
AML står for Anti-Money Laundering, altså arbeid mot hvitvasking.
DNB sa den gangen at teknologisk utvikling og betydelige fremskritt gjorde det mulig å arbeide mer effektivt på disse områdene. Finansavisen
FinansFokus summerer de tre større rundene siden 2024 til rundt 1.000 varslede stillinger eller årsverk. FinansFokus
Målet er å bli Nordens mest kostnadseffektive bank
Omstillingen passer også inn i DNBs overordnede strategi.
Banken har fire uttalte strategiske mål. Ett av dem er å bli:
«Nordens mest kostnadseffektive bank.» DNB
Dette er viktig kontekst.
KI er ikke det eneste som skjer i DNB. Banken har i flere år arbeidet med digitalisering, forenkling, sentralisering og kostnadskutt.
Men dagens melding skiller seg ut fordi banken nå eksplisitt sier at agentisk KI erstatter manuelt utførte oppgaver, og kobler disse gevinstene direkte til en stor reduksjon i bemanningen.
Blir banken billigere for kundene?
E24 stilte DNB et naturlig spørsmål:
Betyr effektiviseringen og de lavere kostnadene at kundene får en billigere bank eller lavere renter?
DNB svarte ikke direkte på dette.
Elin Sandnes svarte i stedet at ny teknologi og kunstig intelligens gjør det mulig å tilby enklere, raskere og bedre tjenester. E24
Vi vet derfor foreløpig ikke hvor mye av besparelsen som skal komme kundene til gode, eller hvor stor den økonomiske besparelsen faktisk blir.
DNB har sagt at flere finansielle detaljer skal offentliggjøres senere i år.
Kan det komme flere KI-kutt?
E24 spurte også DNB direkte om banken forventer at KI vil føre til flere kutt i framtiden.
DNB svarte ikke nei.
Sandnes svarte at KI og annen teknologi vil fortsette å påvirke hvordan banken arbeider, hvilke oppgaver som utføres og hvilken kompetanse DNB trenger.
Hun la til at banken kontinuerlig må tilpasse seg teknologiutviklingen og kundenes behov. E24
Det er ikke det samme som å varsle en ny nedbemanning.
Men DNB gir heller ingen garanti for at dette blir siste gang teknologiske gevinster fører til lavere bemanning.
Det viktigste som fortsatt mangler
Vi vet nå ganske mye om selve beslutningen, men noen sentrale spørsmål står fortsatt åpne.
DNB har ikke offentliggjort hvilke konkrete KI-modeller og agentplattformer som brukes i systemene som ligger bak effektiviseringen.
Banken har ikke sagt hvor mange utviklere som rammes, eller hvordan de 400 årsverkene fordeles mellom koding, KYC, andre bankprosesser og øvrige teknologifunksjoner.
DNB har heller ikke offentliggjort beregningen som viser hvorfor riktig antall er omtrent 400 årsverk.
De tillitsvalgte i Finansforbundet sier de har sett tallgrunnlaget, men mener de ikke har fått dokumentasjon som viser at dette er de riktige kuttene. FinansFokus
Vi kjenner heller ikke den forventede årlige kostnadsbesparelsen ennå.
Og vi vet ikke hvor stor del av kuttet som vil skje frivillig, og hvor mange som eventuelt til slutt kan bli sagt opp.
Hvorfor denne saken er viktig
I flere år har diskusjonen om KI og arbeidsplasser først og fremst handlet om fremtiden.
Vil KI en dag bli så god at bedrifter trenger færre mennesker?
DNB-saken er annerledes.
Norges største bank sier nå offentlig til markedet at KI-agenter allerede gjør oppgaver som mennesker tidligere gjorde manuelt, at banken allerede ser betydelige produktivitetsgevinster, og at organisasjonen derfor skal bygges om med rundt 400 færre årsverk.
Det betyr ikke at 400 mennesker ganske enkelt erstattes én for én av 400 KI-agenter.
Virkeligheten er mer sammensatt. DNB forenkler prosesser, automatiserer arbeid, endrer kompetansebehov, bruker mer teknologi og reorganiserer virksomheten samtidig.
Men koblingen mellom KI og arbeidsplasser er ikke lenger teoretisk.
Den står nå skrevet i en børsmelding fra Norges største bank.
Og DNBs egen formulering beskriver kanskje skiftet best:
Banken tilpasser organisasjonen til «en ny virkelighet».
Kilder
Primærkilder fra DNB
-
DNB, norsk børsmelding: «DNB gjennomfører organisatoriske endringer i Technology & Services»
https://news.cision.com/no/dnb-bank-asa/r/dnb-gjennomforer-organisatoriske-endringer-i-technology---services,c4404974 -
DNB Investor Relations, engelsk versjon: «DNB making organisational changes in Technology & Services»
https://www.ir.dnb.no/press-and-reports/press-releases/dnb-making-organisational-changes-technology-services-2485833 -
Euronext / Oslo Børs, registrering av meldingen som innsideinformasjon
https://live.euronext.com/nb/markets/oslo/equities/company-news -
DNB Factbook, andre kvartal 2026
Brukt for tallet på antall fulltidsstillinger i Technology & Services.
https://www.ir.dnb.no/sites/default/files/pr/202607138455-3.pdf -
DNB Annual Report 2025
Brukt for bakgrunn om KI-verktøy, Microsoft Copilot og DNBs «GenAI Toolbox».
https://content.dnb.no/docs/9728317/annual-report-2025-dnb-group.pdf -
DNB: Micro i DNB Regnskap
Brukt som eksempel på agentisk KI som kan utføre handlinger.
https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/bedrift/micro-dnb-regnskap -
DNB Regnskap, hjelpeside om KI-assistenten Micro
Mer teknisk informasjon om hvordan Micro fungerer.
https://hjelp.dnbregnskap.dnb.no/no/article/bruk-av-ai-assistenten-micro-s3v63a/ -
DNB, personvern/kundeservice
Brukt for KI-transkribering, sammendrag og kategorisering av kundesamtaler.
https://www.dnb.no/en/about-us/privacy-policy/dnb-bank-asa/customer-service -
DNB: Strategi og verdier
Brukt for målet om å bli «Nordens mest kostnadseffektive bank».
https://www.dnb.no/om-oss/strategi-og-verdier -
DNB, tidligere børsmelding fra 2024: «Oppdatert strategi og kostnadsreduksjoner»
Brukt som bakgrunn for tidligere kutt på rundt 500 årsverk.
https://news.cision.com/no/dnb-bank-asa/r/oppdatert-strategi-og-kostnadsreduksjoner,c4035301
Journalistiske kilder og intervjuer
-
E24: «DNB kutter ansatte – satser på AI»
Viktig fordi E24 stilte DNB egne spørsmål om blant annet sluttpakker, hvilke land som rammes, kundeeffekt og mulige framtidige KI-kutt.
https://e24.no/boers-og-finans/i/b8zly3/dnb-varsler-nedbemanning-kutter-400-aarsverk -
Kode24: «DNB nedbemanner 400 innen teknologi, viser til KI-koding»
Brukt blant annet for spørsmål til DNB om hvor mange utviklere som rammes.
https://www.kode24.no/artikkel/dnb-nedbemanner-400-innen-teknologi-viser-til-ki-koding/274407 -
Kode24: «Én av seks må gå i DNB-avdeling: Blir sikkert mye fortvilelse»
Viktig kilde med Teknas tillitsvalgte Geir Jarle Ness og ytterligere svar fra DNB.
https://www.kode24.no/artikkel/en-av-seks-ma-ga-i-dnb-avdeling-blir-sikkert-mye-fortvilelse/274425 -
FinansFokus: «DNB kutter 400 i Technology & Services»
Viktig ny kilde. Her kom blant annet opplysningen om at omtrent 350 årsverk skal bort i Norge og resten i Riga, samt opplysninger fra konsernhovedtillitsvalgt Lillian Hattrem.
https://www.finansfokus.no/2026/10/06/dnb-kutter-400-i-technology-services/ -
Finansavisen: reaksjoner på DNBs KI-kutt
Brukt for Finansforbundets argument om at det er et valg hvordan produktivitetsgevinsten fra KI tas ut.
https://www.finansavisen.no/finans/2026/10/06/8385601/reagerer-pa-dnbs-ai-kutt-hvordan-gevinsten-tas-ut-er-et-valg -
Finansavisen: «Nye DNB-kutt» fra 2025
Brukt som historisk bakgrunn for tidligere kutt innen blant annet KYC, AML og operasjonell sikkerhet.
https://www.finansavisen.no/finans/2025/08/26/8288479/nye-dnb-kutt
Fagforeningskilde
- Finansforbundet / NTB: «Vi må passe oss for å gjøre KI til en naturlov som automatisk betyr færre ansatte»
Brukt for Finansforbundets reaksjon på tempoet i prosessen og synet på hvordan KI-gevinster bør brukes.
https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/19093155/finansforbundet-vi-ma-passe-oss-for-a-gjore-ki-til-en-naturlov-som-automatisk-betyr-faerre-ansatte?lang=no&publisherId=17847596