Når AI kan gjøre skolearbeidet, hva skal elevene lære?
Når en chatbot kan skrive hjemmeoppgaven, blir det vanskeligere å vite hva eleven faktisk har lært. Jeff Crume mener løsningen er å endre hva skolen ber elevene gjøre, fremfor å forsøke å holde AI utenfor.
Crume er IBM Distinguished Engineer og Master Inventor, og underviser også ved North Carolina State University som adjunct professor, en amerikansk betegnelse på en deltidsansatt universitetsunderviser.
Artikkelen forklarer argumentene hans i en video fra IBM Technology. Seksjonene merket Kommentar inneholder mine egne vurderinger og utdypinger.
Generativ AI betyr AI-systemer som kan lage nytt innhold, for eksempel tekst, bilder eller kode, basert på instruksjoner fra brukeren.
Kort fortalt
- Jeff Crume mener skolen bør lære elever å bruke AI, fremfor å forsøke å holde teknologien unna dem, og forberede elevene på å bruke slike verktøy i arbeidslivet.
- Grunnkunnskaper er fortsatt nødvendige, men forståelse, kritisk tenkning og problemløsning blir viktigere når AI kan gjøre deler av arbeidet.
- AI kan gi individuell veiledning og avlaste lærere. Hvordan systemet brukes og hvilke kilder det bygger på, har betydning.
- Elevene trenger AI-kompetanse: De må forstå mulighetene, begrensningene og når svar bør kontrolleres.
- Kritisk tenkning er også viktig utenfor skolen, der AI kan gjøre svindel og feilinformasjon mer overbevisende.
Problemet med den tradisjonelle skoleoppgaven
Crume begynner med sin egen erfaring som underviser. Da han første gang så hvor gode moderne AI-chatboter hadde blitt til å skrive tekst, tenkte han at det ikke lenger ga særlig mening å gi studentene en vanlig hjemmeoppgave der de bare skulle levere et essay. Problemet var enkelt: Han kunne ikke vite om han vurderte studentens arbeid eller chatbotens.
Mange skoler og lærere reagerte på denne utviklingen ved å forsøke å forby AI eller ved å bruke systemer som skulle oppdage AI-generert tekst. Crume mener dette er en kamp utdanningssystemet ikke kan vinne. AI-systemene vil fortsette å bli bedre. Etter hvert blir det stadig vanskeligere å skille mellom tekst skrevet av et menneske og tekst laget eller bearbeidet av AI.
Derfor mener han at det grunnleggende spørsmålet må endres.
I stedet for å spørre: Hvordan hindrer vi elevene i å bruke AI?
bør skolen spørre: Hvordan kan vi bruke AI på en måte som gjør at elevene lærer mer?
Det betyr også at noen former for vurdering må endres.
Skolen har endret seg før
Crume bruker flere historiske eksempler for å forklare tankegangen.
Tidligere brukte skolen mye tid på håndskrift. Elever lærte løkkeskrift, og god håndskrift kunne nærmest være et eget fag. I dag produseres det meste av skriftlig arbeid på datamaskiner. Det betyr ikke at det er verdiløst å kunne skrive for hånd. Men samfunnet har endret seg, og dermed har også hvor mye undervisningstid vi bruker på ferdigheten endret seg.
Han bruker memorering som et annet eksempel. Crume forteller at han selv måtte lære store deler av periodesystemet utenat. Men når informasjon som grunnstoffenes atomnummer kan slås opp på sekunder, mener han at det er mer verdifullt å bruke undervisningstiden på å forstå hvordan periodesystemet er organisert og hvorfor denne organiseringen betyr noe.
Det samme gjelder regning. Elever må forstå grunnleggende aritmetikk, altså vanlig regning med blant annet pluss, minus, gange og divisjon. Men når en elev har forstått prinsippene, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å bruke enorme mengder tid på å utføre kompliserte beregninger manuelt dersom kalkulatoren kommer til å brukes i praksis. Tiden kan i stedet brukes på algebra, analyse, logikk og problemløsning.
Kartlesing er et tredje eksempel. Det kan fortsatt være nyttig å kunne lese et tradisjonelt kart, men i dag bruker de fleste GPS til navigasjon.
Crume bruker disse eksemplene for å vise et større prinsipp: Når verktøyene våre endrer seg, må vi også vurdere hvilke ferdigheter skolen bruker mest tid på.
Det betyr ikke at grunnkunnskapene forsvinner
Dette er et viktig skille i argumentasjonen hans. Crume sier ikke at elever skal slutte å lære å skrive, regne eller forstå naturfag fordi en maskin kan hjelpe dem. Han skiller mellom å forstå en ferdighet og å bruke svært mye tid på å utføre den mekanisk.
En elev bør forstå hvordan divisjon fungerer. Men når denne forståelsen først finnes, trenger ikke store deler av videre undervisning nødvendigvis bestå av manuell langdivisjon. På samme måte bør en elev forstå hva periodesystemet viser, uten nødvendigvis å kunne gjengi hver enkelt opplysning fra hukommelsen.
AI blir, i denne tankegangen, det neste verktøyet i samme utvikling. Spørsmålet blir derfor hva mennesker bør lære når maskinen kan utføre stadig flere deler av arbeidet.
Den viktigste ferdigheten blir kritisk tenkning
Crume trekker frem flere egenskaper han mener blir viktige i en verden med AI. Elever må være fleksible og kunne tilpasse seg nye verktøy og arbeidsmåter. De må være kreative fordi AI åpner muligheter som tidligere ikke fantes.
Men over alt dette setter han én ferdighet: kritisk tenkning.
Kritisk tenkning betyr her å kunne undersøke informasjon i stedet for bare å godta den. Et AI-system kan gi et svar som høres overbevisende ut, men som likevel er feil.
Derfor må eleven kunne spørre:
- Stemmer dette?
- Hvordan kan jeg kontrollere det?
- Hvor kommer informasjonen fra?
- Finnes det dokumentasjon?
Selv når svaret er faktamessig riktig, kan et annet spørsmål være nødvendig: Er dette faktisk en god idé?
Og deretter: Hva kan konsekvensene bli hvis vi gjør dette?
Crume understreker dermed at AI ikke fjerner behovet for menneskelig vurdering. Den kan snarere gjøre vurderingsevnen viktigere.
AI kan produsere forslag. Mennesket må avgjøre hva som er sant, relevant, fornuftig og ansvarlig.
En personlig AI-veileder for hver elev
En av mulighetene Crume er mest positiv til, er personlig undervisning. En lærer med mange elever kan ikke alltid sitte ved siden av én elev til problemet er forstått. Et AI-verktøy kan gi eleven flere forklaringer uten at læreren må være til stede hele tiden.
Hvis en elev ikke forstår en matematisk forklaring, kan en personlig AI-veileder forsøke på nytt.
Den kan forklare problemet enklere. Den kan bruke et eksempel. Den kan bruke en analogi. Den kan dele problemet opp i mindre deler.
Hvis det fortsatt ikke fungerer, kan den prøve enda en metode. Eleven kan be om flere forklaringer, men det betyr ikke i seg selv at forklaringene er riktige eller at eleven lærer mer.
Det er dette som gjør personlig AI-basert undervisning interessant for Crume. Elever lærer ikke nødvendigvis på samme måte eller i samme tempo. En god AI-veileder kan derfor tilpasse forklaringen til personen som sitter foran den.
Crume understreker samtidig at dette ikke fjerner behovet for læreren. AI-verktøyet blir et supplement som kan gi eleven mer individuell hjelp enn læreren alene har tid til å tilby.
Dette beskriver en mulig bruk av AI, ikke dokumentasjon på at ethvert AI-verktøy gir bedre læring. Utbyttet avhenger blant annet av kvaliteten på verktøyet, hvordan det brukes og lærerens oppfølging. UNESCOs veiledning om generativ AI i utdanning legger vekt på personvern, alderstilpasset bruk og pedagogisk vurdering av verktøyene.
Men AI gjør jo feil
Her dukker en åpenbar innvending opp. Hvordan kan vi bruke AI som lærer eller veileder når generative AI-modeller kan ta feil? Det korte svaret er at problemet er reelt.
AI-modeller kan produsere opplysninger som er feil, selv når språket høres svært overbevisende ut. Når en modell finner på informasjon på denne måten, brukes ofte begrepet hallusinasjon.
Men det er også viktig å skille mellom forskjellige måter AI brukes på. «AI» er ikke ett bestemt system med én bestemt kvalitet. Hvilken modell som brukes, hvilke instruksjoner den får, hvilke kilder den har tilgang til og hvordan hele systemet rundt modellen er bygget, kan ha stor betydning for resultatet.
KommentarSpørsmålet er ikke bare om AI gjør feilLes kommentarenLukk kommentaren
Når en skole vurderer AI i undervisningen, er det ikke nok å spørre: Kan AI gjøre feil? Det kan den.
Vi bør også spørre: Hvilken AI bruker vi, hva får den lov til å gjøre, hvilke kilder bruker den, og hvordan er den instruert til å hjelpe eleven?
Det er stor forskjell på å åpne en tilfeldig gratis chatbot og å bruke et system som er valgt og konfigurert spesielt for undervisning.
Forskjellige AI-modeller har forskjellige styrker og svakheter. Noen er bedre på avansert resonnering. Andre er raskere eller billigere. Enkelte modeller kan være bedre egnet til bestemte fag eller oppgaver.
En gratis og en betalt versjon av en AI-tjeneste kan også gi tilgang til forskjellige modeller og funksjoner. Betalt betyr ikke automatisk at svaret er riktig, men hvilken modell eleven faktisk får tilgang til kan ha betydning.
Det samme gjelder instruksjonene. En vanlig chatbot kan være laget for å svare på spørsmålet så effektivt som mulig. En AI-veileder for elever kan i stedet instrueres til å ikke gi svaret med én gang.
Den kan få beskjed om å stille eleven spørsmål. Den kan be eleven forklare hvordan hun tenkte. Den kan gi ett hint av gangen.
Den kan oppdage hvor eleven står fast og forklare akkurat den delen på en annen måte. Den kan utfordre argumentasjonen i stedet for å skrive ferdig teksten.
Det betyr at den samme underliggende AI-modellen kan brukes på svært forskjellige måter.
AI kan arbeide med skolens egne kilder
Et annet viktig spørsmål er hvor kunnskapen AI-systemet skal bruke kommer fra. En skole trenger ikke nødvendigvis å la AI-en svare fritt på alt ut fra det modellen lærte under treningen. Den kan også få tilgang til et kontrollert sett med kilder, for eksempel skolens lærebøker, læreplaner, undervisningsmateriale eller andre godkjente dokumenter.
En vanlig metode for dette kalles RAG, som står for Retrieval-Augmented Generation. Navnet høres komplisert ut, men prinsippet er ganske enkelt.
Før AI-en svarer, søker systemet i de dokumentene den har fått tilgang til og finner informasjon som er relevant for spørsmålet. Deretter bruker modellen denne informasjonen når den lager svaret.
Det betyr at svaret i større grad kan forankres i materiale skolen selv har valgt. Systemet kan også bygges slik at eleven får se hvilke dokumenter eller kilder svaret bygger på.
Det gjør ikke feil umulige. Men det kan gjøre systemet mer kontrollert og gjøre svarene lettere å kontrollere.
Må skolen lage sin egen AI-modell?
Ikke nødvendigvis. Å trene en stor AI-modell fra bunnen av krever enorme mengder data, datakraft, kompetanse og penger. Det er neppe det en vanlig skole skal gjøre.
En mer realistisk løsning kan være å bruke en eksisterende grunnmodell og bygge skolens eget system rundt den.
Forenklet kan det se slik ut: AI-modell + skolens instruksjoner + godkjente kilder + regler og sikkerhetsmekanismer = skolens AI-veileder
Dermed kan en skole lage en AI-løsning tilpasset undervisningen uten å måtte utvikle selve grunnmodellen.
Læring akkurat når du trenger den
Crume trekker også frem det som på engelsk kalles just-in-time learning. Det betyr ganske enkelt å kunne lære noe akkurat når behovet oppstår.
Hvis du allerede har grunnleggende kunnskap om et fag, men plutselig trenger å forstå et bestemt begrep, kan du spørre en AI og få en forklaring med én gang. Du trenger ikke vente til neste undervisningstime, lete gjennom en lærebok eller finne et helt kurs. AI kan fungere som en kunnskapsressurs som alltid er tilgjengelig.
Dette erstatter ikke behovet for grunnleggende kunnskap. Du trenger fortsatt et fundament for å forstå det du får forklart. Men AI kan gjøre det lettere å fylle små kunnskapshull etter hvert som de oppstår.
AI som redaktør
Crume mener også AI kan brukes på en måte som minner om en personlig redaktør. Her bygger AI egentlig videre på verktøy vi allerede har brukt i mange år. Tekstbehandlingsprogrammer har lenge hatt stavekontroll og grammatikkontroll.
Microsoft Editor kan hjelpe med stavemåte og grammatikk; enkelte mer avanserte stilforslag krever Microsoft 365-abonnement. På kompatible Apple-enheter kan Writing Tools blant annet korrekturlese og oppsummere tekst.
Generativ AI kan føre dette et skritt videre. Den kan ikke bare si: Dette er feil.
Den kan også si: Dette er feil. Her er hvorfor. Her er regelen som gjelder. Her er et nytt eksempel. Nå kan du prøve å rette den neste setningen selv.
Da går verktøyet fra å være vanlig korrektur til potensielt å bli en del av selve undervisningen. Eleven skriver teksten selv.
AI kan finne stavefeil, grammatikkfeil eller uklare formuleringer. Men i stedet for bare å rette dem kan systemet forklare hvorfor noe bør endres.
For læreren kan dette samtidig redusere tiden som brukes på å rette de samme grunnleggende feilene om og om igjen. Læreren kan i stedet bruke mer tid på innholdet, argumentasjonen og forståelsen eleven viser.
AI som undervisningsassistent
Crume bruker selv undervisningsassistenter, ofte kalt TA-er på amerikanske universiteter. TA står for teaching assistant, altså undervisningsassistent. En undervisningsassistent kan blant annet hjelpe læreren med retting, praktiske oppgaver og annet rutinearbeid.
Crume spør hva som skjer dersom AI kan overta noen av disse oppgavene. AI kan for eksempel hjelpe til med å lage undervisningsopplegg, forberede materiale eller håndtere enkelte typer vurdering.
Poenget hans er ikke bare å spare arbeid. Hvis læreren bruker mindre tid på rutineoppgaver, kan mer tid brukes på det læreren faktisk er spesielt viktig for: å forstå elevene, følge dem opp, forklare vanskelige konsepter og tenke gjennom hva de egentlig skal lære.
AI kan også være en motstander
En annen bruksmåte Crume foreslår, er å la eleven argumentere mot AI.
Tenk deg at en elev skal forberede seg til en debatt. AI kan hjelpe eleven med research og foreslå argumenter. Men eleven må selv bestemme hvilke argumenter som er gode.
Deretter kan eleven be AI om å argumentere for den motsatte siden. AI kan utfordre resonnementet, finne svakheter og stille vanskelige spørsmål. Eleven må forsvare standpunktet sitt.
Da brukes AI ikke til å unngå tenkning, men til å skape mer tenkning. Det er en ganske annen bruk av teknologien enn å be en chatbot skrive en ferdig besvarelse.
KommentarAI kan både redusere og øke mengden tenkningLes kommentarenLukk kommentaren
Et viktig skille er om AI overtar tenkningen eller hjelper eleven med å tenke selv. Tenk deg to elever som bruker nøyaktig det samme AI-systemet.
Den første skriver: Skriv oppgaven for meg.
AI-en gjør jobben, og eleven leverer resultatet.
Den andre skriver: Ikke gi meg svaret. Still spørsmål som hjelper meg til å komme frem til det selv. Finn svakhetene i argumentene mine og utfordre meg når resonnementet ikke holder.
Den samme teknologien kan i det ene tilfellet redusere hvor mye eleven tenker og i det andre tilfellet få eleven til å tenke mer.
Spørsmålet om AI i utdanningen bør derfor gå lenger enn: Bruker eleven AI?
Et bedre spørsmål kan være: Hva bruker eleven AI til, og hvordan er AI-en laget for å hjelpe eleven?
Kanskje vi må endre oppgavene
Dette leder Crume tilbake til vurdering. Hvis en elev kan få AI til å skrive et essay hjemme, kan det bli mindre interessant å måle læring gjennom bare slike oppgaver.
Han foreslår ikke å fjerne essays fullstendig. Å skrive selv er fortsatt en verdifull aktivitet. Men han mener utdanningen kan bruke mer tid på aktiviteter der eleven faktisk må vise forståelsen sin.
En debatt er ett eksempel. Eleven må forstå temaet, lytte til motargumentet, formulere et svar og reagere der og da. AI kan ha vært brukt i forberedelsene, men når diskusjonen foregår, må eleven kunne tenke selv.
Dette tester andre ferdigheter enn et tradisjonelt essay: kritisk tenkning, kommunikasjon, argumentasjon og evnen til å resonnere raskt.
AI kan gi flere tilgang til individuell hjelp
Crume trekker også frem forskjellene mellom elever. Noen familier har råd til privatundervisning, kostbare læremidler og andre ressurser. Andre har ikke det.
En AI-tjeneste som kjører i nettskyen kan i prinsippet være tilgjengelig for alle med nettleser og internettilgang. Nettskyen, eller cloud, betyr her at selve AI-systemet kjører på store datamaskiner et annet sted, mens eleven bruker det gjennom internett.
Crume mener dette kan bidra til større likeverd i utdanningen, altså at flere får tilgang til læringsressurser som tidligere bare enkelte hadde råd eller mulighet til å bruke. Det gjelder særlig i klasser der én lærer har ansvar for så mange elever at individuell oppfølging er vanskelig.
En AI-veileder kan ikke erstatte læreren, men kan gjøre individuell hjelp tilgjengelig oftere. AI kan også forbedre tilgjengeligheten for elever med forskjellige funksjonsnedsettelser eller læringsbehov, for eksempel ved å gjøre tekst om til tale eller beskrive visuelt innhold muntlig.
Men elevene må forstå AI
Hvis AI skal bli en naturlig del av utdanningen, mener Crume at AI-kompetanse blir nødvendig. AI-kompetanse betyr ikke først og fremst å kunne programmere en AI-modell. Det betyr å forstå teknologien godt nok til å bruke den fornuftig.
- Hva er AI god til?
- Hva er den dårlig til?
- Når kan vi stole på et svar?
- Når bør vi kontrollere det mot andre kilder?
- Hva slags feil kan systemet gjøre?
- Hvilken modell bruker jeg?
- Hvilke kilder har den tilgang til?
- Er AI-verktøyet laget for oppgaven jeg bruker det til?
- Hva bør AI brukes til, og hva bør mennesker gjøre selv?
Dette blir viktig nettopp fordi AI kan produsere svar som ser svært overbevisende ut. Å kunne bruke AI er derfor ikke det samme som å kunne skrive en instruksjon og kopiere svaret. Det krever også at brukeren kan vurdere resultatet.
«Bare fordi vi kan, betyr det ikke at vi bør»
Crume underviser blant annet informatikkstudenter, og trekker frem en regel han mener er spesielt viktig i AI-alderen: At noe er teknisk mulig, betyr ikke automatisk at det er riktig å gjøre det.
Derfor mener han at undervisning om AI også må omfatte etikk. Elever bør lære å tenke gjennom utilsiktede konsekvenser, altså virkninger som oppstår selv om ingen planla dem.
- Hvem påvirkes hvis vi bruker AI på denne måten?
- Kan noen bli skadelidende?
- Kan systemet brukes på en måte det ikke var ment for?
- Hva skjer med samfunnet dersom teknologien tas i bruk i stor skala?
Dette kobler Crume til begreper som ansvarlig AI og pålitelig AI. Det handler om å utvikle og bruke AI på måter der man vurderer blant annet sikkerhet, konsekvenser og menneskelig ansvar.
Fra å huske svar til å forstå prinsipper
Den røde tråden i Crumes argument er at elevene bør bruke mer tid på å forstå og vurdere. Når AI foreslår argumenter eller skriver en tekst, må eleven kunne avgjøre om innholdet holder.
Dette omtales ofte som høyere ordens tenkning: å analysere, sammenligne, anvende kunnskap, trekke slutninger og gjøre egne vurderinger, fremfor bare å huske og gjenta informasjon.
Elevene skal ut i en verden der AI allerede finnes
Crume mener det er lite realistisk å utdanne elever som om AI ikke finnes, når de skal møte teknologien i arbeidslivet. De bør lære når den er nyttig, hvordan den brukes og hvordan svarene kontrolleres.
For ham handler dette om hva utdanning er til for: mindre mekanisk arbeid og mer forståelse, problemløsning, kreativitet, kommunikasjon, etikk og kritisk tenkning.
KommentarKanskje dette er den viktigste ferdigheten AI-alderen kreverLes kommentarenLukk kommentaren
Utfordringen strekker seg også utenfor skolen. AI gir oss kraftigere hjelpemidler, men gjør det også enklere å få svar uten å forstå dem og å møte tekst, bilder og stemmer som virker troverdige uten å være det.
Elevene trenger derfor mer enn fri tilgang til teknologien. De må forstå mulighetene og begrensningene, velge verktøy som passer til oppgaven og kunne kontrollere kildene.
Og kanskje viktigst av alt: De må lære når AI hjelper dem å tenke, og når de må stoppe opp og tenke selv.
AI gjør ikke menneskelig tenkning unødvendig. Jo kraftigere teknologien blir, desto viktigere kan god menneskelig tenkning bli.
Det viktigste å ta med seg
- AI endrer oppgavene, men fjerner ikke behovet for grunnkunnskap. Elevene trenger forståelse for å kunne bruke verktøyene og vurdere svarene.
- Hvordan AI brukes, er avgjørende. Et verktøy kan gjøre oppgaven for eleven eller støtte eleven i å resonnere og finne frem til svaret selv.
- Kritisk tenkning og AI-kompetanse hører sammen. Elevene må kunne kontrollere kilder, oppdage feil og vurdere når AI er egnet.
- Skolen skal forberede elevene på et arbeidsliv med AI. Det innebærer å lære både hvordan verktøyene brukes, og hvilket ansvar mennesker fortsatt har.
KommentarKritisk tenkning blir viktig langt utenfor skolenLes kommentarenLukk kommentaren
Behovet for kritisk tenkning strekker seg langt utover utdanning. Vi kommer til å møte AI-generert innhold overalt i samfunnet. AI kan allerede lage tekst, bilder, lyd og video som kan være vanskelig å skille fra materiale laget av mennesker.
Det betyr at kritisk tenkning ikke bare blir viktig når en elev skal kontrollere et svar fra en chatbot. Det gjelder også når en voksen mottar en merkelig SMS fra banken, ser et oppsiktsvekkende bilde på sosiale medier, får en telefonsamtale der stemmen høres ut som et familiemedlem eller møter en svært overbevisende nyhetssak på nettet.
AI kan brukes til nyttige ting, men teknologien kan også gjøre svindel, manipulering og feilinformasjon mer overbevisende.
Dermed blir spørsmål som disse stadig viktigere:
AI gjør derfor ikke kritisk tenkning mindre viktig fordi vi kan spørre en maskin om svar. Det kan gjøre kritisk tenkning viktigere enn noen gang, nettopp fordi det blir stadig enklere å produsere informasjon som virker troverdig, uansett om den er riktig eller ikke.
Kritisk tenkning er derfor ikke bare en skoleferdighet. Det blir en grunnleggende ferdighet for å fungere i et samfunn med AI.