← Tilbake til Spill

Arkanoid Clone

Publisert Sist oppdatert

Inspirert av Arkanoid til Nintendo NES, som ble utgitt i USA i 1987. Knus klosser, fang power-ups og spill deg gjennom 36 brett. Spill alene eller bytt på med en venn, på desktop eller mobil.

Klikk eller trykk i spillet for å starte. Hjelp, språk og lyd finner du i spillmenyen.

Slik ble Arkanoid bygd med Codex

Jeg ville finne ut hvordan et spill blir lagd ved å bygge et selv sammen med Codex, OpenAIs AI-agent for programmering. Valget falt på Arkanoid, der du bruker en racket til å holde en ball i spill og knuse klosser. Resultatet ble et nettleserspill med spillfølelsen fra NES-utgaven fra 1987 og grafikk inspirert av Commodore 64.

Fra idé til byggeplan

Jeg forklarte ideen muntlig på norsk og ba Codex undersøke hvordan originalen fungerte og hvilke verktøy som passet til en nettleserutgave. Vi måtte blant annet finne ut hvordan ballen skulle bevege seg, hva som skulle skje når den traff en kloss, og hvordan spilleren skulle styre racketen med mus, tastatur og touch.

Vi samlet kilder og funn i RESEARCH.md, la rekkefølgen for byggingen i PLAN.md og skrev arbeidsreglene for Codex i AGENTS.md. Filene lå i samme prosjektmappe som koden.

Researchen førte til Phaser 4, et rammeverk for nettleserspill. Codex skrev spillet i TypeScript og brukte Phaser til grafikk, lyd og styring. Reglene for blant annet ballbevegelse, kollisjoner og poeng ble lagt i en egen spillkjerne. Da kunne Codex teste hva som skjer når ballen treffer en kloss, uavhengig av hvordan treffet vises på skjermen.

Først ett spillbart brett

Jeg ba Codex bygge ett spillbart brett med ball, racket, klosser, poeng, liv og enkel lyd. Så skulle vi stoppe. Jeg ville prøve styringen, farten og vanskelighetsgraden før vi bestemte hvordan resten av spillet skulle bli.

Vi jobbet i samme chat. Jeg beskrev hva jeg ville ha og stilte spørsmål. Codex jobbet direkte med prosjektfilene, forklarte hva som var bygd og hjalp meg å åpne spillet. Da jeg hadde prøvd det første brettet, kunne jeg gi konkrete tilbakemeldinger på det jeg hadde kjent og sett.

Derfra gikk vi videre med flere brett, bonuser som endrer spillet underveis, fiender, språkvalg og tospillermodus. Jeg fortsatte å spille og gi tilbakemeldinger. Nye runder med prøving førte til endringer i blant annet menyene, ballfarten og styringen på mobilen. Planen ble oppdatert etter hvert som vi tok nye valg.

Hva vi fant ved å teste

Da jeg spilte det første brettet, opplevdes det riktig. En senere kontroll viste at én rad med klosser ga feil poeng. Det var et godt eksempel på hvorfor vi testet på flere måter. Jeg kunne kjenne om racketen reagerte slik jeg forventet. Codex kunne sjekke nøyaktig hvor mange poeng et treff skulle gi.

Codex brukte Vitest til å sjekke spillreglene og Playwright til å prøve spillet automatisk i nettlesere. Senere brukte vi også automatisert gjennomspilling for å undersøke om brettene lot seg fullføre. Codex fordelte enkelte oppgaver innen research, kodegjennomgang og gjennomspilling til subagenter, egne AI-agenter som fikk hver sin avgrensede oppgave.

Fra spillprosjekt til GLN75.ai

Spillprosjektet fikk sitt eget repo på GitHub. Spillet ble publisert på Vercel og vises her på GLN75.ai i en iframe, en ramme som laster inn spillet fra en annen nettadresse. Spillet beholder dermed sine egne menyer, lyd og rekorder. Da vi prøvde den innebygde versjonen på mobil, oppdaget vi at dialogboksene fikk mindre plass enn når spillet ble åpnet direkte. Det måtte justeres i selve spillet.

Hva jeg lærte av å bygge det

Jeg ville forstå mer av hvordan et spill blir til. Det ble lettere da jeg kunne knytte forklaringene fra Codex til det jeg prøvde selv. En forklaring om ballfart ga mer mening når jeg kunne spille en runde og kjenne hvordan det føltes. Når jeg forsto mer av hva som styrte oppførselen, kunne jeg også stille bedre spørsmål og ta mer konkrete valg om hva vi skulle gjøre videre.