Boris Cherny mener vi må tenke nytt om programmering

Computer History Museum · CHM LiveDavid C. Brockmed Boris Cherny (Anthropic)23. september 2026Se videoen
Boris Cherny, utvikleren som lagde Claude Code hos Anthropic, mener at AI er i ferd med å endre hvordan vi programmerer, hvilke ferdigheter vi trenger, og hvordan vi bør tenke når vi bygger nye løsninger. I et intervju ved Computer History Museum 23. september 2026 forklarer han hvorfor tradisjonell erfaring ikke alltid er en fordel, og hvorfor nysgjerrighet og god vurderingsevne blir stadig viktigere.
Erfarne utviklere må lære å tenke annerledes
Cherny forteller at han selv har tatt dårlige beslutninger fordi han har brukt erfaringen sin fra tradisjonell programvareutvikling når han jobber med AI.
Tradisjonelle datasystemer er forholdsvis forutsigbare. Man skriver kode og vet stort sett hvordan systemet vil oppføre seg. AI-modeller fungerer annerledes, og derfor fungerer ikke nødvendigvis de samme metodene like godt.
Han forteller at utviklere med flere tiårs erfaring noen ganger tar feil beslutninger fordi de er så vant til hvordan ting tidligere fungerte. Det kan ta dem opptil seks måneder å avlære gamle vaner.
Samtidig opplever han at nyutdannede utviklere uten disse vanene noen ganger kommer med bedre løsninger enn ham selv.
Ifølge Cherny handler utvikling med AI i større grad om å eksperimentere, teste ulike fremgangsmåter og finne ut hva som faktisk fungerer. Han sammenligner det mer med samfunnsvitenskap, der man undersøker og observerer, enn med tradisjonell programmering.
Det blir mindre viktig å kunne kode
Cherny mener at selve kodingen blir mindre viktig, mens nysgjerrighet, god vurderingsevne og forståelse for andre fagområder blir stadig viktigere.
Han trekker frem hvordan utviklere i store teknologibedrifter tradisjonelt har blitt oppfordret til å holde seg innenfor sitt eget fagområde.
Denne måten å jobbe på mener han passer dårligere når AI gjør det mulig å utføre oppgaver på tvers av programmering, design, analyse og forretningsutvikling.
Han ønsker utviklere som er nysgjerrige på mer enn bare kode, som forstår hva de bygger, hvem de bygger det for, og som kan ta gode beslutninger uten å måtte følges opp hele tiden.
Alle vil kunne kode like godt som ham
Cherny kommer også med en konkret spådom. Han mener at alle i løpet av ett år, kanskje mindre, vil kunne kode like godt som ham selv.
Forskjellen mellom en profesjonell utvikler med lang erfaring og en person som aldri har skrevet en eneste linje kode, vil ifølge ham fortsette å bli mindre.
Han sammenligner utviklingen med boktrykkerkunsten. Før boktrykkerkunsten var det langt færre som kunne lese og skrive, og produksjon av skriftlig materiale var forbeholdt en liten gruppe mennesker. Teknologien gjorde det mulig å spre kunnskap i en helt annen skala.
Cherny mener automatiseringen av programmering kan føre til en lignende utvikling, der stadig flere får muligheten til å bygge egne digitale løsninger.
Han er også opptatt av hva dette kan føre til på lengre sikt, ikke bare det neste året, men de neste ti, tjue og femti årene.
Gjør AI oss dummere?
Under intervjuet får Cherny spørsmål om Claude Code kan gjøre utviklere dummere fordi de ikke lenger trenger å utføre alle oppgavene selv.
Han bruker kalkulatoren som eksempel.
Tidligere kunne han gange store tall i hodet. Det gjør han ikke lenger, fordi han bruker kalkulatoren på telefonen. Han pleide også å huske telefonnumrene til vennene sine, men trenger ikke gjøre det nå.
Poenget hans er at teknologi lenge har overtatt oppgaver vi tidligere måtte gjøre selv. Det betyr ikke nødvendigvis at vi blir dummere.
Når vi slipper å bruke tid på å huske og regne ut alt selv, kan vi bruke den tiden og kapasiteten til å lære andre ting og tenke på andre problemer.
Han mener teknologien hele tiden endrer fordelingen mellom hva mennesker gjør selv, og hva datamaskiner gjør for oss.
Selv Claude Code kan bli overflødig
Cherny forteller at han faktisk ser frem til dagen teamet hans kan legge bort Claude Code fordi de har funnet en bedre måte å bruke AI på.
Han mener AI-modellene utvikler seg så raskt at verktøyene som bygges rundt dem, etter hvert kan begrense hva modellene faktisk er i stand til å gjøre.
Han beskriver også hvordan skillet mellom programmering og andre oppgaver allerede begynner å bli mindre tydelig. Den samme AI-agenten kan skrive kode, analysere data, gjøre research, jobbe med design og utføre andre oppgaver.
I stedet for å bruke forskjellige verktøy til hver enkelt oppgave kan man i større grad beskrive hva man ønsker å oppnå, og la AI håndtere de ulike delene.
Vi trenger fortsatt kunnskap
Selv om Cherny mener at AI kommer til å overta stadig mer av programmeringen, mener han ikke at kunnskap om programmering blir unødvendig.
Han sammenligner det med biologi. De fleste bruker ikke detaljkunnskap om celler i hverdagen, men det er fortsatt nyttig å forstå hvordan biologi fungerer.
På samme måte mener han at grunnleggende kunnskap om datamaskiner og programmering vil være verdifullt, selv om vi ikke nødvendigvis trenger å skrive koden selv.
Han håper faktisk at informatikk etter hvert blir noe alle lærer på skolen, på samme måte som matematikk og biologi.
Det viktigste å ta med seg
Cherny mener ikke at vi skal slutte å lære eller at all tradisjonell erfaring er verdiløs. Han mener at vi må tilpasse måten vi tenker og jobber på når AI kan utføre stadig flere oppgaver.
Erfaring er fortsatt nyttig, men gamle vaner kan også stå i veien. Evnen til å eksperimentere, lære nye ting, forstå andre fagområder og ta gode beslutninger blir stadig viktigere.
Samtidig mener han at programmering er på vei til å bli tilgjengelig for langt flere mennesker, også dem som aldri har lært å kode.
Teknologien kan overta mer av selve jobben, men det betyr ikke at vi kan slutte å tenke selv.